Ryddeplan og ekstremvær
Hva bør inngå i en ryddeplan?
Vi har nevnt det før, men temaet er like aktuelt: trepåfall er en av de hyppigste årsakene til strømbrudd i det norske distribusjonsnettet. Allikevel er mange ryddeplaner fortsatt begrenset til bestilling av underrydding og sidevegetasjon — uten at trepåfallsfare ved ulike værsituasjoner er tatt med i vurderingen.
I en tid med hyppig ekstremvær er det grunn til å spørre: er det godt nok for nettselskapene?
En tverrfaglig vurdering — ikke én persons jobb
En grundig risikovurdering for trepåfall krever at tre fagområder spiller sammen: skogbruk, GIS og NIS.
Fra skogbruker: Trærnes plassering i forhold til linjen, sett fra ulike vindretninger. Trærnes helsetilstand. Treslag, alder, markslag, hogstmodenhet, bonitet og hydrologisk tilstand. Et tre som ser friskt ut kan likevel være et høyrisikotre.
Fra GIS: Vindbelastning fra ulike retninger — både basert på historikk og med vekt på når det sist kom vind fra de mest kritiske himmelretningene. Topografisk eksponering er avgjørende og undervurdert i mange vurderinger: et strekk over et platå har en helt annen vindprofil enn et strekk i ly av fjell.
Fra NIS: Forventet KILE ved trepåfall på det aktuelle strekket er et viktig parameter i vår beregning av ryddeplan. Reparasjonskostnader avhengig av adkomst og tilgjengelighet. Nett-topologien — er ringkobling mulig? Brytersituasjonen på stedet: finnes fjernstyrte brytere, eller krever utkobling mannskap i felt?
Når alle disse faktorene ses i sammenheng, blir ryddeplanen et strategisk verktøy for å prioritere innsatsen der risikoen er størst og konsekvensen av avbrudd er høyest.
Fra skjønn til risikovurdering
AIREL har utviklet et system som samler data fra GIS- og NIS-systemer og kombinerer det med skogbrukerfaglige vurderinger — og gjør dette om til en konkret risikovurdering. Resultatet visualiseres som en værsimulator i et egenutviklet kart, der risikonivå kan aggregeres opp på strekk-, avgangs- eller distriktsnivå.
Når dette i tillegg kobles mot fortløpende værvarsler, øker presisjonen ytterligere etter hvert som et uvær nærmer seg. I stedet for å reagere på meldinger om vindkast, kan driftsansvarlige allerede vite hvilke strekk som er mest utsatt — og prioritere deretter.
Beredskap eller tilfeldig utfall?
Det er et reelt spørsmål om norske nettselskap har kontroll på beredskapsplaner for ulike værsituasjoner — eller om det i praksis handler om å håpe på det beste og klemme til når det trengs?
En risikovurdering for trepåfall ved ulike vindretninger og –styrker vil ikke kunne predikere hvert enkelt tre som faller, men den vil være til betydelig hjelp når det gjelder beredskap. Risikovurderingen gir et faglig grunnlag for å vite hvilke strekk som er kritiske, hvilke ressurser som bør klargjøres, og hvor skadeomfanget kan bli størst. En tankegang som går på helheten av situasjonen rundt vegetasjon vil føre til mer stabil kraftforsyning og lavere KILE.
