Ekstremværet sender KILE-regningen til himmels – hva kan bransjen gjøre?

2025 ble et år nettbransjen helst vil glemme

Trøndelag ble rammet av ekstremvær i januar, mars og oktober – alle tre med store negative konsekvenser for strømforsyningen. For Tensio alene kostet januarværet 7,34 millioner kroner i KILE bare for én enkelt hendelse, der 42.000 kunder sto uten strøm. Dette var bare begynnelsen på et år som skulle vise seg å bli historisk dyrt.

Trenden fortsetter inn i 2026. Tensio melder om rekordhøye KILE-kostnader etter uvær i 2026.

Den nye normalen

Klimaet endrer risikobildet for nettdrift når stormene kommer hyppigere og kraftigere. Tørkeperioder og ekstrem nedbør svekker trærnes rotsystem og øker velterisikoen. Det betyr at historiske ryddeplaner basert på faste intervaller ikke lenger er tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Klimaet nettselskapene må planlegge for i dag, er ikke det samme vi hadde for ti år siden.

Klimaforskning inn i kjernen av problemet

I AIREL har vi lenge ment at mye av svaret ligger i bedre beslutningsgrunnlag. Derfor samarbeider vi med CICERO Senter for klimaforskning for å utvikle løsninger som tar klimarisikoen på alvor – i alle faser. Modellen vi er er i ferd med å utvikle vil håndtere ekstremvær i fem faser, på tre forskjellige presisjonsnivå. Metoder som dekker både deteksjon, planlegging og gjennomføring av tiltak.

Samfunnsmessig beredskap

Spørsmålet bransjen bør stille seg er ikke lenger om klimaet endrer forutsetningene for forsyningssikkerheten, men om man våger å la arbeidsmetodikken henge etter, og dermed ta konsekvensene av kritisk infrastruktur i fare.

I AIREL utvikler vi verktøy for datadrevet skogadministrasjon langs kraftlinjer, og samarbeider med CICERO for å integrere klimaprojeksjoner i risikovurderingen. Ta kontakt om du vil vite mer.