Nettselskapene gambler med strømforsyningen
Når skal bransjen snu fra kostbar konservatisme, til innovasjon i skogen?
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er vegetasjon nær kraftlinjer en av hovedårsakene til feil i distribusjonsnettet. I veiledere og fagmateriell peker direktoratet på behovet for systematisk og risikobasert oppfølging av skog langs linjene – men i praksis styres arbeidet fortsatt i stor grad av kalender og rutine.
I en tid med mer ekstremvær, raskere skogvekst og høyere krav til leveringssikkerhet, framstår metodikken som et sjansespill og et kostnadssluk.
Når trær faller over linjene
Konsekvensene av lite målrettet skogrydding er godt kjent i bransjen:
Trepåfall under uvær
Akutte strømbrudd og utrykninger
Økt risiko for skogbrann i tørre perioder
Betydelige reparasjonskostnader
KILE-utbetalinger som belaster nettselskapenes økonomi
Utfall av kritiske samfunnsfunksjoner
Dette understreker behovet for løsninger som i større grad forebygger hendelser fremfor å håndtere dem i etterkant.
En mer datadrevet tilnærming
Hos AIREL har vi valgt å tilnærme oss problemstillingen på en annen måte. I stedet for å behandle skogen som én sammenhengende trasé, deles den inn i bestand som analyseres individuelt. Ved hjelp av avanserte matematiske modeller kombineres data om vekst, høyde, stabilitet, terreng og værpåvirkning for å beregne hvor ryddebehovet er kritisk og trepåfall er mest sannsynlig.
Resultatet er ryddeplaner basert på risikovurdering – ikke historiske intervaller.
Erfaringene viser målbare effekter:
Mindre unødvendig rydding
Færre akutte hendelser
Bedre prioritering av ressurser
Betydelig lavere samlede kostnader over tid
Denne metodikken har vært i kontinuerlig bruk i syv år hos Norgesnett (Nå Glitre), som i 2023 ble rangert som Norges mest effektive nettselskap av NVE. Effektiviteten skyldes ikke én enkelt faktor, men en arbeidsmetodikk som innebærer å jobbe mer presist, mer forebyggende – og mer datadrevet.
En dyr konservatisme
Nettselskapene forvalter kritisk infrastruktur. Når klima og skog endrer seg raskere enn før, vil manuell befaring og historiske intervaller alene gi et for svakt beslutningsgrunnlag.
Spørsmålet er derfor relevant, om enn litt utfordrende:
Hvor mange strømbrudd, trepåfall og millioner i KILE skal til før skogrydding i større grad baseres på datadrevet risikostyring fremfor magefølelse?
